Spørreskjemaet

Vi anvendte spørreskjemaet fra arbeidsgruppen i EADPH (5). Spørreskjemaet var basert på tilgjengelig forskningsrapporter og retningslinjer inkludert «Profile and competences for the graduating European dentist» fra ADEE (2) og arbeidsrapporter i interessegruppen i EADPH. Emnene ble valgt til å være innen virksomhetsfeltet for fagfeltet samfunnsodontologi og omfattet folkehelse-perspektivet. Den europeiske studien, som ble utført i samarbeid med EADPH og ADEE, omfattet alle tannhelseutdanningssteder i Europa. I alt 124 læresteder i alle deler av Europa, inkludert de nordiske landene, deltok i studien. Informasjon og spørreskjemaet kan finnes på nettsiden til EADPH website (https: //www.eadph.org/course/dental-public-health-education).

Spørreskjemaet omfattet de spesifikke rammene for undervisning i seks emneområder innen undervisning i samfunnsodontologi (tabell 1). Vi la til spørsmål relatert til videreutdanning og tannpleierundervisning fordi det europeiske spørreskjemaet dreide seg mest om grunnutdanning

Spørreskjemaet omfattet nåværende undervisning i samfunnsodontologi innenfor undervisningsplanene innen tre seksjoner: Odontologisk institutt/lærested, Undervisning på institusjonen og Kursinnhold. Det endelige spørreskjemaet inneholdt spørsmål med både faste svaralternativ og åpne spørsmål om emner i relasjon til respondentenes institusjon, slik som land, antall studenter, antall år/tid i studieprogram i samfunnsodontologi, studiepoeng (uttrykt som European Credit Transfer and Accumulation System – ECTS), hovedansvarlig for undervisningen i samfunnsodontologi, innen seks hovedområder.

Graden av samsvar mellom nåværende undervisningsprogrammer og retningslinjene fra ADEE og nasjonale retningslinjer/dokumenter ble registrert på en 10-poengs Likert-skala.

Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av programmet ‘SurveyXact’ (Rambøll Management Consulting, Danmark). Responsene var anonymiserte.

Alle tannlegeutdanningene i Norden ble invitert til å delta i undersøkelsen. Spørreskjemaet ble sendt til 14 odontologiske læresteder i løpet av februar og mars 2020. Invitasjon, informasjon og lenke til undersøkelsen ble sendt på e-post til dekan eller instituttleder. Vi anbefalte at skjemaet ble fylt ut av en ansatt med kunnskap om nåværende undervisning i samfunnsodontologi. Samtykke ble antatt ved at undersøkelsen ble utfylt elektronisk. En påminnelse ble sendt til de som ikke hadde svart etter to uker.

Resultatene fra programplattformen ble eksportert til et regneark (Microsoft Excel, Microsoft Corporation, 2016) og så overført til et statistikkprogram (IBM SPSS Statistics for Windows, Version 25.0 (Armonk, NY, USA: IBM Corp.). Enkle frekvenstabeller ble brukt for å rapportere svarene fra spørreskjemaet. Resultater om innholdet i læreplaner ble sammenlignet med tilsvarende tall i den europeiske studien (5). Chi-kvadrat-test ble brukt for statistisk analyse, med signifikansnivå på < 5 %.

Avdelinger/enheter som underviser i samfunnsodontologi

De fleste lærestedene – 9 av 12 – hadde egne avdelinger eller enheter som underviste innen samfunnsodontologi. Betegnelsene var vanligvis «Offentlig tannhelsetjeneste» (Dental Public Health) eller samfunnsodontologi, men det ble brukt ulike kombinasjoner av betegnelser. Lederne for disse enhetene var spesialister eller med spesialkompetanse innen samfunnsodontologi, og syv av disse var professor. Disse lærestedene rapporterte at grunnutdanning innen samfunnsodontologi ble koordinert av de respektive avdelinger, men ved noen læresteder var koordineringen delt mellom ulike andre avdelingen ved lærestedet.

Det var hovedsakelig akademiske spesialister innen samfunnsodontologi som ivaretok undervisningen, men andre spesialister og eksperter kunne være involvert. Ett lærested anga »... flere spesialister i odontologi, men også andre fagfelter slik som jus, politiet, samfunnsvitenskap, filosofi og andre var involvert».

Undervisning i samfunnsodontologi: Plassering og omfang

Undervisningen innen samfunnsodontologi på grunnutdanningsnivå ble strukturert på flere måter. Ved fire læresteder var undervisningen longitudinell mens andre hadde en mer blandet eller blokkorganisert undervisning. Emnet ble undervist i ulike faser i studiet, noen i løpet av ett år, andre i alle studieårene. Omfanget av undervisningen varierte mellom 3 og 25 ECTS studiepoeng, med et gjennomsnitt på 10 poeng (et fullt studieår ved universiteter er 60 studiepoeng). Det ble brukt ulike evalueringsformer; eksamen via kursprover (bestått/ikke bestått), eksamen med graderte karakterer, skriftlig oppgave (essay) og kursarbeid eller oppgaveløsning var vanligst, men også andre evalueringsmetoder ble brukt.

Syv av lærestedene hadde spesifikke kurs i samfunnsodontologi for tannpleiere. To læresteder arrangerte slike etterutdanningskurs og videreutdanning for allmenntannleger.

ADEE og nasjonale retningslinjer

Hvordan respondentene bedømte hvor godt gjennomsnittlig samsvar det var mellom aktuelle programmer i samfunnsodontologi og retningslinjene fra ADEE og nasjonale føringer innen offentlig helsevesen i hvert land er vist i figur 1. De gjennomsnittlige skårene for hvert land varierte mellom 5 og 9. I Finland var det betydelig høyere samsvar med ADEE-retningslinjene enn med de for nasjonale helsemyndigheter (figur 1).

Innhold i læreplanen

Tabell 1 viser en oversikt over undervisningen i samfunnsodontologi i de seks hovedområdene ved de europeiske og nordiske lærestedenes læreplaner.

Prosentvis fordeling av emner i læreplanene var generelt sett på samme nivå som i Europa, men emnene «Populasjonsdemografi og helse» og «Helsesystemer» var omfattet ved alle de nordiske tannlegeutdanninger (tabell 1).

Ulike fagemner i læreplanene innen offentlig tannpleie ved europeiske og nordiske læresteder fremgår av tabell 2.

I 20 av 32 emner var prosentandelen høyere ved nordiske læresteder sammenlignet med de europeiske. Andelen av emner innen feltet «Samfunnsodontologisk filosofi og tilnærming» var lavere i de nordiske land sammenlignet med de europeiske. For eksempel var temaet «Folkehelsetilnærming og metoder og verktøy» signifikant lavere enn det europeiske nivået (58 % vs 89 %, p < 0.05). Også emnet «Planlegging av helsefremmende tiltak» var oftere inkludert i europeiske læreplaner enn i de nordiske. «Planlegging og orale helsefremmende tiltak» var hyppigere i europeiske læreplaner enn i de nordiske. Emnet «Planlegging av orale helsefremmende tiltak» var vanligere i europeiske enn nordiske læreplaner. Derimot var emnet «Global oral helseutvikling» oftere inkludert i nordiske læreplaner (92 %) enn i europeiske (72 %) (p<0,05).

For fagemner som «Lik rett til helsehjelp» (92 % vs 68 %, p < 0.05) og for «Godtgjørelse (refusjon) og betalingssystemer» (92 % vs 62 %, p < 0.05) var forskjellen enda større i favør av de Nordiske land. «Forandringer i helsetjenesten» ble undervist i 83 % ved de nordiske tannlegeutdanningene mens tilsvarende tall for Europa var 56 % (p < 0.05).

Læresteder og samfunnsodontologiske avd/enheter

De nordiske lærestedene er nokså små med hensyn til antall studenter sammenlignet med europeiske læresteder. De fleste europeiske læresteder er medlem i ADEE (2), mens alle nordiske læresteder er medlemmer. Hensikten med «Graduating European Dentist’ guidance» er å videreutvikle og harmonisere læreplanene i grunnutdanningene i Europa, men ta hensyn til regionale, sosioøkonomiske og kulturelle forhold (3).

Undervisning i samfunnsodontologi

Omfanget av undervisning i samfunnsodontologi i nordiske land var tilsvarende 10 studiepoeng (ECTS) i gjennomsnitt. Det kan ikke anses som et stort omfang siden totalt antall studiepoeng for et fem-års fulltidsstudium er 300 (6). Tar man hensyn til at en stor del av ADEE-retningslinjene (2,3) inkluderer samfunnsodontologi, kan man stille spørsmål om omfanget tilfredsstiller de gitte retningslinjer. Selv om det er betydelige forskjeller i undervisningen innen samfunnsodontologi i Europa (5) er det overraskende store forskjeller mellom læreplanene i de nordiske land. Undervisning i samfunnsodontologi ved ett lærested i Finland ble gitt i løpet av alle studieårene, med totalt 25 studiepoeng mens ved et annet lærested var undervisningen tilbudt i blokker med tre studiepoeng. Det er naturlig at klinisk kompetanse er sentral i odontologisk utdanning, men hvis hensiktsmessig utdanning ikke er tilgjengelig, hvordan kan da tannleger oppnå sine ferdigheter i folkehelseperspektivet?

Systemet med studiepoeng – ECTS – er et verktøy innen høyere utdanning i Europa for å gjøre studier og kurser mer transparente (7). ECTS-poeng representerer undervisning basert på læringsmål innen definerte områder og undervisningsmengde. Dette er sentralt i Bolognaprosessen som skal gjøre nasjonale undervisningssystemer mer sammenlignbare internasjonalt.

Retningslinjer for læreplaner finnes innen flere odontologiske spesialitetsområder i Europa, men ikke innen samfunnsodontologi (3). Generelt er det publisert få studier relatert til offentlig tannpleie. En studie vurderte kliniske grunnutdanningsstudenter som deltok i et helseprogram i primærhelsetjenesten utenfor lærestedet (8). Studien av Rizvi og medarbeidere (5) er den første som omfatter undervisning innen offentlig tannpleie i hele Europa. Den europeiske studien identifiserte seks hovedområder innen samfunnsodontologi, der hvert hovedområde inkluderte flere fagemner. Disse emnene var utviklet av «EADPH Special Interest Group» basert på eksisterende litteratur, retningslinjer og samlet innsats fra konferansedeltakere (London 2012, Malta 2013, Göteborg 2014). Innholdet er i samsvar med tilsvarende beskrivelser av kjernekompetanse utarbeidet av «American Board of Dental Public Health» (9).

Læreplaner i samfunnsodontologi

Som medlemmer i ADEE følger de nordiske lærestedene deres retningslinjer. Samsvar mellom læreplanene og retningslinjene ble ansett som godt blant respondenter fra Finland, Island og Norge.

Emneområdet «Lik rett til helsehjelp» var godt dekket ved de nordiske lærestedene (92 %), noe som gjenspeiler den nordiske velferdsmodellen og at det er stort fokus på likhetstanken. På den andre siden ble emner som «Offentlig folkehelsefilosofi, indikatorer og metoder» og «Planlegging i å fremme oral helse» undervist i mindre grad enn i Europa generelt.

Det er verdt å merke seg at disse viktige emnene innen samfunnsodontologi, som er sentrale elementer innen den nordiske velferdsmodellen, ikke er bredt inkludert i de nordiske læreplanene. Har det vellykkede arbeidet med å redusere kariesforekomsten endret tankegangen hos tannhelsepersonell og beslutningstakere? Det er viktig å erkjenne at helsefremmende tiltak og forebygging er essensielle komponenter innen god oral helse også i fremtiden.

Policy nedfelt i europeiske «Health 2020» vektlegger populasjonsperspektivet, reduksjon i ulikheter i helse og styrking av offentlig helsetjeneste. Innen odontologi er samfunnsodontologi et fortrinn for å oppnå disse målene, og for å styrke folkehelsen. «Health 2020» understreker også behov for å reformere utdanning og trening for helsepersonell gjennom samordning mellom utdanning og prioriteringer innen helsevesenet. Siden nordiske land har helsesystemer som ligner hverandre er det naturlig med aktivt samarbeid mellom land og læresteder.

«Nordiska Högskolan för Folkhälsovetenskap (NHV)» samlet og koordinerte forskning og undervisning i perioden 1953–2014, men et slikt strukturert samarbeid finnes ikke i dag. Det er ønskelig med nye initiativ og også inkludere samfunnsodontologi. Verdens helseorganisasjon (WHO) uttrykker at mellomfaglig utdanning er et nøkkelelement for å sette helsepersonell bedre i stand til å håndtere lokale utfordringer og behov (10).

Innen undervisning i samfunnsodontologi er utplassering («praksisstudium») i den offentlige tannhelsetjenesten anbefalt fordi det øker studentenes kliniske erfaring og øker bevisstheten om tjenestetilbud (11,12). Det gir også studentene bedre kunnskap og forståelse av sosiale determinanter innen helse (11,13) og tannhelsepersonells rolle i samfunnet (12). Bedre integrasjon mellom undervisning i samfunnsodontologi og helsetjenestesystemer ville være til fordel for alle parter.

Denne studien fokuserte på innhold og struktur av undervisningen innen samfunnsodontologi i de nordiske landene, men den tar ikke opp spørsmål om for eksempel undervisningspersonell eller hvordan undervisningen ble bedømt av studentene. Det er behov for studier for å sikre kvaliteten av undervisning i samfunnsodontologi i Norden fremover.